Dag 20 fredag 10 des

Passaten er lunefull. Vi hadde kuling i går også, fortsatt lens. I natt seilte vi derfor med bare genova, og holdt litt for dårlig fart; ca 6 - 6,5 knop. I dag tidlig var vinden under 20 knop og vi satt derfor opp spinnaker. I det vi heiste pølsa økte vinden til 30 knop igjen, nedhalet til pølsa forsvant opp i luften og tvinnet seg rund opphalet til bommen. Farten økte til 10 knop i surfene og 6 i bølgebakkene; mao pluss 2 knop i gjennopmsnitt, men med 3 - 4 m bølger ble det for mye rulling, og vi begynte bergingen. Vinden hadde innen vi fikk ned spinnakeren dreid på SØ, og neste forsøk var slør/skjæring med storseil pluss forseil. Vi prøver alt vi kan for å komme frem på mandag 13 desember som avtalt! Det var heller ikke helt heldig pga feil kurs mot mål, og vi forsøker nå med platt lens og spridd genova rett mot mål med 15 - 20 knops vind. Da holder vi ca 6 - 6,5 knop og det får holde mens vi spiser lunsj. Hvis vinden dabber av igjen har vi tenkt å prøvde 2 spridde forseil, alternativt prøve spinnaker igjen. Men det er spådd squall i gjen til natten  (35 - 40 knop), så vi får se. I denne rotete sjøen er det vanskelig å få noe til å stå helt optimalt hvis det ikke blåser kuling - da er kanskje genova 1 bbest tross alt! Men det sol fra skyfri himmel, og deilig ute i naturen!

Så skal jeg filosofere litt rundt hva man generelt, og i Jolly Sailor spesielt, kan være redd for midt på havet. Det er litt spesielt å være 1 - 2 uker fra nærmeste land/havn og mulige hjelp dersom noe skulle skje, hvilket det selvfølgelig ikke gjør. Reder og ansvarshavende kaptein Jo har vært litt bekymret rundt mulige barnesykdommer på ny båt. Mye feil var tatt/rettet opp underveis før start i Las Palmas, men kunne det komme noe mer? Hans lurte på om vi hadde tatt med nok hermetikk og vann, men mest redd var han nok for om han skulle rekke flyet hjem fra St.Lucia den 15 desember da vi etter 2 uker fortsatt ikke hadde fått noen passat, og den vinden Atlanterhavet og ARC'en hadde gitt oss kun var motvind. I skrivende stund er kanskje tidlig tirsdag 14 den mest sansynlige ankomst dato, så han har intet å frykte. Eli er redd for ikke å få sove, Bjørn er veldig var og oppmerksom på ulike rare lyder som oppstår av vind, bølger, seil som blafrer, skjøter og blokker som slår etc; Kan noe være feil? Astrid fører statistikk i dagboks form over sine angster, og har kategorisert dem i ulike grupper avhengig av type og styrke.  Ny avhandling kan ventes; Angstens mysterier på havet. Mens Tom er redd for å få Elis piano/synth i hodet om natten. Det ligger nemlig trygt ( ? ) forvart på en hylle rett over Toms seng. Hittil har ikke selv den værste rulling ført til uhell av noe slag: Alt vel ombord!