Drømmen om langtur ble først sådd i Paris i 2000 under en lysbildefremvisning med vin og god mat hos noen gode venner. Beslutningen om å gjennomføre vår egen langtur til Kariben ble gradvis tatt i 2007/2008. Datoen ble satt til 1. juli 2010. på denne bloggen kan du følge oss på vår ferd - vårt eget eventyr!
mandag 28. februar 2011
Dominica
Neste øy på ferden nordover var Dominica.
Vi ankret opp utenfor Big Papa som hadde både barbeque, reggaemusikk og Internett.
Dette er en øy av den ville sorten med masse elver, fosser, gamle vulkaner og varme kilder, regnskog, samt et indianer- reservat. Indianerne var den opprinnelige befolkningen som var her før de europeiske settlerne og slavene kom. Så her var det slutt på den franske sivilisasjonen og tilbake til en "ren" karibisk øy.
Vi var på elvesafari,
tur ut i regnskogen,
og besøkte indianerreservatet hvor vi kjøpte ekte snake-oil av en eldre dame som selv hadde klemt ut fettet av slangene.
Snake-oil skal ha super virkning på de fleste sykdommer (spesielt reumatisme), og kan føre til alder godt over 100 år! (Verdens eldste dame bodde her før hun døde 128 år gammel.) Herved utfordres de norske gamlehjem og finansieringen av pensjonsreformen!
Martinique
Martinique ble et hyggelig bekjentskap/øy! Fransk fylke med karibisk sjarm!
Mange fine inntrykk fra både storby, landsby og fjell!
Vi var innom både yacht-byen Le Marin med innholdsrike chandlerier (godtebutikker for mannlige langturseilere!), landsbyen St.Anne, hovedstaden Fort-de-France, og til slutt den historisk ukjente vulkanbyen St.Pierre.
I St.Pierre klatret (!) vi opp på vulkanen på 1400m, og hadde turens så langt eneste dag helt uten vind! Og faktisk nesten uten regn og tåke på toppen, så utsikten var det ingen ting å klage på. Ikke fikk vi noe utbrudd heller! Byen, som tidligere var hovedstad på øya, ble fullstendig ødelagt av et vulkanutbrudd i 1902, og alle 30.000 innbyggere døde.
Tur med S/Y Oda-folket pluss Celinda fra Tyskland (Egen historie: Katamaranen hennes dragget på Bequia 1.juledag mens de var på land og spiste middag, og seilte på egen hånd 7nm ut på havet før den ble reddet av en superyacht "Just another toy". Lykken står den kjekke bi!)
lørdag 19. februar 2011
Pasaten er funnet!
Den observante blogg-leser kan muligens huske at vi over Atlanteren var sterkt aktivisert i Den Store Pasatjakten.
Vanligvis blåser det stabile vinder på ca 15 knop fra Ø - NØ i desember - april fra Kanariøyene til Karibien, og disse moderate og gunstige østlige vinder skal også være de dominerende i Karibien. Vi fant imidlertid aldri helt den forventede pasat under overseilingen av Atlanterhavet, og har vært på utkikk siden. Her i Karibien mangler det ikke på vind; tvert i mot. Her blåser det konstant kuling fra øst; 25 knop +10 / -5 knop avhengig av squals og regnbyger! Så hardt blåser det til tider at kapteinens hår faktisk er i ferd med å blåse bort rett og slett!
Så endelig på Martinique fant vi Pasat.
Her er mange langturseilere som har vært på leting etter både vind og lykke, og mange har fått sine drømmer oppfylt. Men noen har også måttet gi opp.
En natt på St.Vincent kom det en fransk båt med brukket mast og ankret opp ved vår side. De hadde blitt "reddet" av en norsk bemannet katamaran (leiebåt) på 3 ukers ferie og tauet inn til trygg havn. I den vanlige vinden på 25 knop hadde en ekstra kastevind gitt dem litt ekstra utfordring/vedlikehold.
Vi er nå fornøyd med å ha konstatert at pasaten fortsatt er her, og har bestemt hjemtur rute. Vi har allerede begynt å seile nordover, og planlegger å forlate Karibien fra St.Martin eller Tortola i midten av eller slutten av april mot Bermuda. Der har vi vært så heldige at Gunnar K skal mønstre på for å seile med oss over til Azorene ca 1 - 5 mai. Ruta deretter er litt usikker, men La Corona er ikke usansynlig som siktemål i Europa. Så blir det Biscaia over til England hvor vi har planer om en pint eller to på den kjente seiler puben Jolly Sailor i Southampton.
Vanligvis blåser det stabile vinder på ca 15 knop fra Ø - NØ i desember - april fra Kanariøyene til Karibien, og disse moderate og gunstige østlige vinder skal også være de dominerende i Karibien. Vi fant imidlertid aldri helt den forventede pasat under overseilingen av Atlanterhavet, og har vært på utkikk siden. Her i Karibien mangler det ikke på vind; tvert i mot. Her blåser det konstant kuling fra øst; 25 knop +10 / -5 knop avhengig av squals og regnbyger! Så hardt blåser det til tider at kapteinens hår faktisk er i ferd med å blåse bort rett og slett!
Så endelig på Martinique fant vi Pasat.
Her er mange langturseilere som har vært på leting etter både vind og lykke, og mange har fått sine drømmer oppfylt. Men noen har også måttet gi opp.
En natt på St.Vincent kom det en fransk båt med brukket mast og ankret opp ved vår side. De hadde blitt "reddet" av en norsk bemannet katamaran (leiebåt) på 3 ukers ferie og tauet inn til trygg havn. I den vanlige vinden på 25 knop hadde en ekstra kastevind gitt dem litt ekstra utfordring/vedlikehold.
Vi er nå fornøyd med å ha konstatert at pasaten fortsatt er her, og har bestemt hjemtur rute. Vi har allerede begynt å seile nordover, og planlegger å forlate Karibien fra St.Martin eller Tortola i midten av eller slutten av april mot Bermuda. Der har vi vært så heldige at Gunnar K skal mønstre på for å seile med oss over til Azorene ca 1 - 5 mai. Ruta deretter er litt usikker, men La Corona er ikke usansynlig som siktemål i Europa. Så blir det Biscaia over til England hvor vi har planer om en pint eller to på den kjente seiler puben Jolly Sailor i Southampton.
Blues festival på Mustique
Tobago Cays
Så var det tilbake til Tobago Cays som er et av i de herligste øy- og hav-områder man kan tenke seg.
Det er et eldorado for snorkling, og båtene ligger på anker nesten rett over revet.
Det er ikke dypt, og man svømmer midt i stimer med fisk i alle regnbuens farger, og sammen med store havskilpadder og svære rokker.
På land finnes Iguaner og Skilpadder
Det er et eldorado for snorkling, og båtene ligger på anker nesten rett over revet.
Det er ikke dypt, og man svømmer midt i stimer med fisk i alle regnbuens farger, og sammen med store havskilpadder og svære rokker.
På land finnes Iguaner og Skilpadder
Grenada: Regatta, fest og øytur
Etter at båten hadde vært på land i Prickly Bay og hadde blitt vasket og stoffet under, var turen kommet til videre utforskning av Grenada.
Først var det dagstur med buss rundt øya med innlagte stopp og små ekskursjoner.
Besøk på et gammelt, originalt anlegg for produksjon av rom gav minner om tilsvarende produksjon på Berg i gamle dager…..
Så var det regatta som mannskap om bord i NOR 14000: Godot, en nydelig og rask 66 fot Swan.
Etterpå-følgende fest og premieutdeling i marinaen i St.Georges med hele mannskapet på Godot; 20 personer, her representert av 2 kjekke, kjente matroser (rosa på ball?).
Småturer rundt på øya; her damene på tur med innlagt lunsj.
Deretter diverse festligheter til sjøs og på land, bl.a. 50 årslag på stranda med karibiske rytmer.
Først var det dagstur med buss rundt øya med innlagte stopp og små ekskursjoner.
Besøk på et gammelt, originalt anlegg for produksjon av rom gav minner om tilsvarende produksjon på Berg i gamle dager…..
Så var det regatta som mannskap om bord i NOR 14000: Godot, en nydelig og rask 66 fot Swan.
Etterpå-følgende fest og premieutdeling i marinaen i St.Georges med hele mannskapet på Godot; 20 personer, her representert av 2 kjekke, kjente matroser (rosa på ball?).
Småturer rundt på øya; her damene på tur med innlagt lunsj.
Deretter diverse festligheter til sjøs og på land, bl.a. 50 årslag på stranda med karibiske rytmer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)