Dag 15 - 2 uker unnagjort

2 uker unnagjort, og vi er så vidt over halveis i utseilt distanse. Og passaten, den ordntlige passaten, kom ikke i går heller - før sent kveld. Men da snudde vinden på NØ, gikk fra 2 - 5 knop og opp i 9 - 13 knop, og vi hadde en fin inngang på natten. Kl.24, da alle unntatt vaktlaget "Herreavdelingen", var i seng og forsøkte å sove, så røk en sjakkel i spinnakerbommen, og bom-opphalet forsvant opp i natten/masten. Alle måtte opp igjen, spinnaker ned, og gjøre klar for skjæring med vanlig genova og storseil. Heldigvis har vi en fjellklatrer ombord, og Bjørn ble heist opp i masten og klarte heldigvis å få fallet/bom-opphalet ned igjen. Nattens helt! Nå har helt sikkert den virkelige passaten kommet, etter 2 uker! 13 - 18 knops vind. Herlig! Vi suser av gårde med over 8 knops fart med bare spinnaker og nyter livet! Salingene på denne båten; Jeanneau SO 45 DS, er såpass mye bakoverlutet at vi ikke kan slippe storseilet så langt frem som vi ønsker på lens. Da blir det på så lange seilaser som denne for mye slitasje på seil. Derfor er det lettere, og kanskje like effektivt?, å seile bare med spinnaker. Det er i det hele tatt veldig viktig / helt nødvendig med jevnlig vedlikehold og daglige sjekker på alt av seil, skjøter og fall, rigg og dekksutstyr for ikke å få flere uhell enn det vi har hatt. (Siden vi har hatt en del uhell har vi nok sjekket for dårlig tross alle bestrebelser på det motsatte.)  Erfaring med hva som kan gå i stykker og hva som lønner seg er også fint å ha her!

Det er nok flere båter enn vår som har vært litt småfrustrert over all vindstille og kryssing, samt manglende passat, så ARC-kommiteen har utsatt både Welcome party, og besluttet å ikke ta inn mål-linjen før alle båtene er i mål. Det blir ingen rekorder på hurtigseiling i år; heller tvert i mot. Gårsdagens halveisfeiring gikk etter planen med taler og med sang, med sol fra skyfri himmel og iskald champange. Nå er det lettskyet pent vær, alt vel ombord, og vi er tilbake til hverdagen, ca 1350 nm igjen å seile. Vi er nærmere Amerika enn Afrika, og føler kyst-seilasen er over. St.Lucia: here we come!