Å dra på langtur med seilbåt har, oppsummert etter 4 mndr, vist seg å være akkurat så fint og fritt som vi hadde håpet på! Vi står opp når vi våkner, seiler når vi har lyst og vind, legger oss når det blir mørkt (unntatt nattevakter under seil selvfølgelig), og har det i grunnen veldig bra. Masse fine opplevelser på ny steder, og vi treffer mange hyggelige folk.
Men hva gjør man egentlig, sånn til hverdags, når man er på langtur med seilbåt? I tillegg til navigering og finjustering av autopilot, nattlige filosoferinger under stjernene på lengere overseilinger? Og i tillegg til de rene kultur og turist-opplevelser (foreløpig mest masseturisme) på land når man venter på gunstige vindforhold til neste overfart.
Er det ferie eller er det arbeid? Det er jevnt over beinhardt arbeid!
For det første er det selve seilingen selvfølgelig, opp med seil, ned med seil, trimming, slag og jibbing, skjøter og fall som skal strammes og slakkes.
Så er det å gå inn til havn eller ankre opp; tunge ankere skal ut; alternativt fendere skal opp og fortøyningstau skal festes, og så skal alt ned og vekk når man går ut igjen neste morgen. Før frokost må det handles brød, hvis man ikke baker selv, og så er det alt vannet og øllene som må slepes til båten før middag. Tungt og hardt arbeid i varmen! Kanskje er butikken et stykke unna havnen og vi må bruke sykler. Første dag går med til å finne frem og sette sammen syklene. Neste dag sykler man så til butikken, og så går tredje dagen med til å pakke syklene sammen og legge dem ned i sykkelboden igjen. Og ikke å forglemme at man faktisk må lage middag - og vaske opp selv, (nesten) hver dag. (Det er ofte flere hundre meter til nærmeste restauranter!)
Så er det vedlikehold av båt, utstyr og mannskap. Båten skal spyles (utrolig mye salt og sand!), cocpit må vaskes, og alt utstyr må sjekkes, bolter strammes og rigg og seil vedlikeholdes. Noen prosjekter utvikles og utføres riktignok delvis som ren sysselsetting ville noen ha antydet, eller fordi man har muligheten og delene med seg (og tiden), men om man finleser kravene i sikkerhets-forskriftene kan det være kjekt å ha, og også kanskje kalles nødvendig.
Har man med seg en pumpe og en slange er det klart man kan ha behov for kombinert utedusj og manuell lensepumpe under dekk!
Har man med symaskin er det klart det er kjekt å kunne lappe olabukser og sy nye pute trekk!
Vedlikehold (rengjøring) av mannskap gjøres enklest på badestranden. Og det er det heldigvis flust med! Her kan man også få tid til å lese alle bøkene fra seilbåt-biblioteket.
Til slutt kan nevnes arbeid som ikke er like planlagt, rett ut sagt uønsket, og hvor vi ikke har reservedeler om bord. Som f.eks. når varmtvannsberederen pajer sammen og forårsaker strømbrudd på 220V-kretsen, og termostat og element må byttes.
Men slike prosjekter er klart i minderetall. Og hva gjør det egentlig om man må vente en dag eller to ekstra på nye deler når man ligger på steder som Puerto de Mogan på Gran Canaria i over 30 gr.C og og med badestrand og puber ikke alt for langt unna?
Tenker vi skal klare oss!
