Den observante blogg-leser kan muligens huske at vi over Atlanteren var sterkt aktivisert i Den Store Pasatjakten.
Vanligvis blåser det stabile vinder på ca 15 knop fra Ø - NØ i desember - april fra Kanariøyene til Karibien, og disse moderate og gunstige østlige vinder skal også være de dominerende i Karibien. Vi fant imidlertid aldri helt den forventede pasat under overseilingen av Atlanterhavet, og har vært på utkikk siden. Her i Karibien mangler det ikke på vind; tvert i mot. Her blåser det konstant kuling fra øst; 25 knop +10 / -5 knop avhengig av squals og regnbyger! Så hardt blåser det til tider at kapteinens hår faktisk er i ferd med å blåse bort rett og slett!
Så endelig på Martinique fant vi Pasat.
Her er mange langturseilere som har vært på leting etter både vind og lykke, og mange har fått sine drømmer oppfylt. Men noen har også måttet gi opp.
En natt på St.Vincent kom det en fransk båt med brukket mast og ankret opp ved vår side. De hadde blitt "reddet" av en norsk bemannet katamaran (leiebåt) på 3 ukers ferie og tauet inn til trygg havn. I den vanlige vinden på 25 knop hadde en ekstra kastevind gitt dem litt ekstra utfordring/vedlikehold.
Vi er nå fornøyd med å ha konstatert at pasaten fortsatt er her, og har bestemt hjemtur rute. Vi har allerede begynt å seile nordover, og planlegger å forlate Karibien fra St.Martin eller Tortola i midten av eller slutten av april mot Bermuda. Der har vi vært så heldige at Gunnar K skal mønstre på for å seile med oss over til Azorene ca 1 - 5 mai. Ruta deretter er litt usikker, men La Corona er ikke usansynlig som siktemål i Europa. Så blir det Biscaia over til England hvor vi har planer om en pint eller to på den kjente seiler puben Jolly Sailor i Southampton.
